Svar til de frafalne: «En bokstavtro tolkning som likner radikale ekstremister»

Svar til de frafalne: «En bokstavtro tolkning som likner radikale ekstremister»

Aftenposten har denne måneden flere artikler i serien om de frafalne. Blant dem finner vi Mohammed Rah (les hans kronikk her). Som konvertitt, oppfatter jeg hans argumenter mot Islam som en svak analyse. Grunnen til det er at han neglisjerer flere tolkninger i en religion og tar tekster ut av kontekst. Hans forståelse er basert på overfladisk bokstavtro tolkninger som ligner den radikale ekstremister har.

 

Jeg lurer på hvor Mohammed Rah har fått sin trangsynte forståelse og svært begrensede kunnskapen om Islam fra. Her er svarene til Rah på noen av de vanligste misoppfatningene han tar opp.

 

«Å bryte med denne religionen er ikke enkelt»

At Mohammed Rah påstår at det er vanskelig å bryte med religionen er hans subjektive mening og gjenspeiler på ingen måte hvordan Islam mener det skal være. Selv om personer opplever vanskeligheter med å bryte med religionen er det ikke nødvendigvis slik det skal være. Islam kan på ingen måte klandres for hva enkelte muslimer eller muslimske samfunn gjør. Det er selvfølgelig leit å høre slike historier, men man kan ikke rettferdiggjøre dette ved å legge skylden på Islam. Det er en signifikant forskjell mellom Islam og muslimer, noe Rah hinter til at han vet, men åpenbart ikke har god nok kjennskap til. Om en muslim dreper et uskyldig menneske kan man ikke si at Islam legitimerer drap på uskyldige mennesker, selv om det er en lærd som måtte finne seg i å drepe.

Mohammed Rahs utsagn om at det er allmenn enighet blant lærde vedrørende dødsstraff for frafalne vitner om mangel på kunnskap. Han henviser til en arabisk side som er for dødsstraff for frafallende. Hvis en eller flere nettsider sier dette, medfører det da riktighet?
Muslimer er en mangfoldig gruppe og man må høre på ethvert av argument som taler for og imot før man trekker forhastede slutninger. Blant anerkjente og store lærde som vitner om det motsatte er f.eks: Sufyan al-Thawri, Hassan ‘Abd Allah al-Turabi, Javed Ahmad Ghamidi, Hamza Yusuf , al-Nakhi og mange, mange fler.

Det kan ikke være noen tvang eller vold i trosspørsmål, ikke bare fordi det er eksplisitt forbudt i Koranen, men også fordi fri vilje og frivillig underkastelse er grunnleggende for den første pilaren (trosbekjennelsen) og avgjørende for selve definisjonen av Islam. Derfor må en stå fritt til å forlate islam eller konvertere til en annen religion og vedkommendes valg må respekteres.

Page from old arabic book showing arabic script

Koranen forbyr enhver tvang i religionen og flere vers understreker prinsippet om religionsfrihet, se 2:256, 6:104, 10:99 og spesielt 18:29 som sier: «…La den tro som vil, og den være vantro som vil!..». Sistnevnte viser faktisk at Islam gir rom til dem som vil, til å være vantro. Koranen oppfordrer ikke et eneste sted at vi skal utøve straff for de som forlater Islam.

I den islamske historien finner vi flere tilfeller hvor Profeten Muhammed ikke ga noen straff overfor de som forlot Islam i all offentlighet. Vi finner mange eksempler på dette f.eks. Hisham og Ayyash. Eller folk som konverterte til kristendommen som Ubaydallah ibn Jash. Disse ble verken arrestert, straffeforfulgt eller henrettet. Selv om vi finner beretninger som sier det stikk motsatte, må vi alltid måle det opp mot hovedkilden som er Koranen. Hvis en beretning strider imot Koranen, må den beretningen forkastes. 

At Mohammed Rah argumenterer mot ”Umm Ibrahim” vedrørende hva tidligere lærde eller muslimske stater sier om religionsfrihet har ikke nødvendigvis mye å si, da vi vet at ingen mennesker er feilfrie. At stater og myndigheter styres av mennesker åpner dermed muligheten for at det trekkes feil slutninger og gjøres feil. – Vi forholder oss kun til hva Koranen sier og hva Profeten har beordret oss til.

«Jeg ber deg og enhver annen muslim om å sette deg inn i koranen fra en ikke-troendes synsvinkel. Bytt ut ord som vantro, avgudsdyrker, kristne og jøder med muslimer. Så skal vi se hva samvittigheten sier dere…»

Når det gjelder versene 9:28 og 29, så er det klart at du er svært selektiv med versene og tar dem ut av kontekst. Når du antyder til at islam ønsker vold mot alle ikke-muslimer viser det klart at du kan lite om historien bak det. Det var nemlig den bysantinske keiseren Herakleios som begynte krigen mot Islam, han drepte flere ambassadører og budbringere fra profeten Mohammed. Dette verset ble åpenbart i forbindelse med denne krigen og selvsagt ikke som et generelt direktiv vedrørende kristne, jøder eller polyteister.

Jeg velger å tro du var uvitende om dette faktumet. Du går løs på versene på samme måte ekstremister og terrorister (som utgjør en ubetydelig brøkdel av antallet muslimer). Det var en krig, og i krig er det en egen etikette som gjelder. Man beærer ikke fienden og roser ikke den som angriper deg for det dem gjør. Tvert imot, man besvarer angrep med forsvar, men innenfor etikettens rammer. Samtidig beordrer ikke Gud, ut ifra hans barmhjertighet, om å drepe dem etter at man får kontroll, men heller betale en minoritetsskatt til den muslimske stat de levde under slik at de får beskyttelse og fred.

 

”Ennå har jeg ikke gått inn på hadith-tradisjonen. For mye av det er så ufornuftig, inhumant, demoniserende, generalisende og uempatisk….”

Når det gjelder hadith tradisjonene som man finner i ulike muslimske bøker så er det allment kjent og enighet blant muslimer at ikke alle hadith som man leser er autentiske. Det eksisterer mange tusener av hadith, altså beretninger, en del er fabrikkert, svake og regnes ikke som troverdige. Hadith som er svake mtp beretterkjeden, innholdet i selve beretningen, som går imot fornuften og Koranen skal forkastes. Andre hadith har troverdighet og blir ansett som autentiske.
Poenget er at man må forholde seg til visse prinsipper og metoder før man konkluderer om en hadith er autentisk eller
ikke. Det Rah tydeligvis har gjort det er å selektivt plukke hadith uten å ta
hensyn til metodikken og prinsippene for tolkning av hadith, og det han har plukket av hadith er sannsynligvis fabrikkerte og svake hadith som er med på å svartmale Islam. Derfor må Rah legge frem hadith som han mener er ufornuftige og sammen kan vi vurdere dens troverdighet ut ifra prinsippene og metodikken for tolkning.

 

HijabLa meg ta kvinnerettighetene i tradisjonell islamsk (fiqh) teologi som eksempel:

Kvinner arver halvparten

Før jeg går inn på den delen hvor kvinner arver halvparten av det mannen arver, er det viktig å få frem at i islamsk lovgivning så finnes det situasjoner hvor;

  1. Kvinnen arver mer enn mannen
  2. Kvinnen arver like mye som mannen
  3. Kvinnen arver litt mindre enn halvparten av mannen
  4. Kvinnen arver halvparten av det mannen arver

 

Når det gjelder situasjonen hvor kvinnen arver halvparten av det mannen arver kan man forstå det i lys av et eksempel hvor en far har omkommet og hans arv deles slik at datteren arver halvparten av det sønnen
rver. Dette er fordi sønnen har fra et islamsk perspektiv kostnader som datteren ikke har. I fremtiden vil begge mest sannsynlig ønske å gifte seg. Da er sønnen forpliktet til å betale for bryllup, gaver, medgift i tillegg til at forsørgelsesplikten faller på han. Datteren derimot har rett til å bli forsørget og vil motta medgift. Forsørgelsen og arven har hun rett til å bruke akkurat som hun vil.
I et islamsk samfunn er ikke kvinnen, fra hun blir født til hun dør, forpliktet til å betale noe som helst. Hun vil bli forsørget enten av hennes far, hennes mann eller av samfunnet. Dette er for å sikre at kvinnen blir ivaretatt og økonomisk sikret under alle omstendigheter. Dersom en kvinne ønsker å jobbe, er hun fri til å bruke inntekten sin slik hun måtte ønske.

Dermed er det at en kvinne arver halvparten av det mannen arver er egentlig en bonus kvinnen får i og med at hun ikke har noen som helst forsørgelsesplikt for noen, og kan bruke hennes arv eller inntekt akkurat slik hun vil. Dette er en form for berikelse og er ikke på noen som helst måte undertrykkende ovenfor kvinnen.

 

To kvinner telles som et vitne

Først og fremst er det å vitne ikke en rettighet, men en plikt. Du kan ikke gå til en rettsak og kreve å få være et vitne. Det å være et vitne er en plikt man må utføre. I Islam er målet rettferdighet, målet er at både fornærmede og den siktede får sin rett. Målet om rettferdighet for de gjeldende parter kommer foran hensynet til vitner som kun utfører en plikt.

Vitnemål som er til fordel for en selv eller til skade for motparten er ikke gyldig hvis det kommer fra en av partene som er involvert og dermed drar fordel av eget vitnemål. Vitnemål fra inhabile parter som er til skade eller fordel for motparten er heller ikke gyldig i Islam.

Både fra et vitenskapelig perspektiv og erfaringsmessig er kvinner emosjonelt mer påvirkelige enn menn, dette kan underbygges med vitenskape studier. (http://www.jneurosci.org/content/35/3/920). Kvinner blir mer påvirket av en trist, gråtende person eller f.eks noen som opplever særdeles store vanskeligheter. I en rettsak kan dette være problematisk da det kan føre til situasjoner hvor et vitne blir så emosjonelt påvirket at det går utover deres vitnesbyrd. For å oppnå målet, som er en mest mulig rettferdig saksgang, har Islam kommet med denne løsningen.

Det må i tillegg nevnes at en mann som lar følelsene styre over han har heller ikke lov til å være et vitne eller dommer, fordi det er snakk om rettigheter. Det er også andre tilfeller der kvinner har lik vitnesbyrd som det mannen har.

 

Kvinner kan ikke ta imam- rollen, dommer eller bli statsleder?

Introduksjon til islamDet er svært viktig å vite at tittelen «imam» har to betydninger i Islam. Den ene betydningen av «imam» er å være en religiøs leder, og eller en politisk leder i et samfunn eller en stat. En kvinne som har tilstrekkelig med kunnskap, erfaring og eller egnethet til å kunne inneha en høyere posisjon i et samfunn eller en stat kan bli valgt til leder. Medlemmer av denne staten vil da være underordnet hennes autoritet. Slik ville det også ha vært dersom en mann hadde blitt valgt. Den kvinnelige lederen vil da fra den posisjon som hun nå innehar kunne dømme i religiøse, og eller politiske affærer uten noen form for hinder.

Den andre betydning av ordet «imam» er en som leder bønn. Her er det fullt mulig for en kvinne å lede bønn foran en forsamling bestående av kvinner, men ikke en forsamling bestående av menn. Dette er på bakgrunn av at islam ønsker å gjøre kvinnen til noe dyrebart. Islam beskytter kvinnen og motsetter seg objektivisering av henne. I bønn skal fokuset til forsamlingen være på Gud, og ikke på hverandre eller på imamen. En mann kan miste sitt primære fokus som skal være rettet mot Gud og heller begynne å fokusere på den kvinnelige imamen og hennes former i det hun gjør de foreskrevne bevegelser i bønn. Det er av respekt for kvinnen, for forsamlingen og av respekt for bønnen i seg selv at en mann påtar seg rollen som imam i bønn.

 

Flerkoneri og slavinner?

Flerkoneri er unntaket framfor regelen, for det er relativt strenge krav og forutsetninger for at det skal være tillatt for en mann. Dersom man til og med ser bort ifra forutsetningene og kriteriene for behandling (av konene), så er tanken bak flerkoneri at det i prinsippet er frihet og samtykke mellom rasjonelle partnere som råder. Gitt at menneskesynet i Islam er basert på at vi har fri vilje, og at to samtykkende personer råder over egen kropp/handlinger, så vil det være en mulighet for flerkoneri gitt at partene aksepterer det og får sine rettigheter ivaretatt.

Når det gjelder slavinner er det viktig å presisere at slaveri fantes lenge før islam ble åpenbart og at slaver ble sett på som en handelsvare. Ved krigføring i før-islamsk tid var det en vanlig skikk å kreve den tapende motpartens kvinner som et slags krigsbytte (eiendom). Islam var den religionen som gjorde slutt på denne typen nedverdigelse av kvinner og slavehandel. Dette skjedde ikke over natten, det tok tid og var en langsom og gradvis prosess. Underveis ble også muslimske kvinner tatt som krigsbytte (eiendom\slavinner) når muslimer tapte i krig. Det var heller ikke kun kvinner som var slaver og kunne bli eid, men også kvinner som eide mann slaver og kunne gjøre nøyaktig hva de ville med dem.

 

Menn kan slå kvinner hvis hun ikke adlyder

I Islam har vi både Koranen og profetens sedvane som kilde. Ingen kan definitivt benytte seg av et vers uten å se på alle beretninger som finnes om det verset.

Hva betyr her dharaba her? Det å slå med et balltre eller å slå med en lillefinger? Alt dette blir ansett som å slå. Koranen sier også at man skal be, men forteller ikke om metoden for hvordan man skal be. Metoden for bønn finner vi i beretninger. På samme måte må vi finne ut av hvordan et «slag» er i dette tilfellet fra beretninger. Alle beretninger sier at dette slaget som du refererer til ikke er et reelt slag. Beretningene sier at slaget som det blir referert til er et slag som ikke engang er plagsomt.

Blant annet Sheikh Yusuf Bahrani har skrevet i boken Hadaiq al Nadhira at dette ikke er et slag, men heller en form for flørteberøring.

Vi kan heller ikke finne eksempler i profetens sedvane hvor han noen gang slår sine koner, men derimot finner vi beretninger hvor profeten uttaler seg og sier at man ikke skal slå sin hustru. Vi må derfor avvise denne påstanden.

 

Kvinnens utseende og stemme er aura

Din definisjon av «aura» er feil. Aura defineres som noe som bør dekkes til.) Kvinnens ansikt er også en del av hennes utseende, de fleste mennesker vil si at ansiktet er den skjønneste delen av utseende til mennesket, men ansiktet må ikke dekkes til.
Vi ser at det idag at det er tabu å nakenbade og lignende. Nylig var det store avisoppslag om blotterne på Nordstrand i Oslo som plaget folk ved å vandre rundt naken. De aller fleste i vestlige samfunn dekker til sine bryster og kjønnsorgan. De gjør dette fordi det oppfattes som uanstendig å vise alt. Som regel tiltrekker man seg en negativ uønsket type oppmerksomhet hvis man ikke gjør dette.

hh
Dermed har også det vestlige samfunnet sine normer for hva som blir sett på som anstendig bekledning. Dersom det vestlige samfunnet med dens ideologi påstår at de har svaret på hvilke grenser menneskers bekledning skal ha, hvorfor kan ikke da andre samfunn/religioner eller ideologier ha deres egen mening om grensene for anstendig bekledning?

Vestlige kommentatorer som deg forfekter stadig frihet, men har en usedvanlig trang til å angripe folks frie ønsker om å dekke seg til. Dette ser vi på som paradoksalt. Videre nevner du at stemmen til en kvinne er aura. Dette er det stor uenighet om i muslimske kretser, dermed er det merkelig å ta dette opp som et punkt. Veldig mange, om ikke de fleste, muslimske land – har kvinnelige talere og til og med sangere. Veldig mange muslimske lærde mener at kvinnens stemme ikke er aura. Dermed er dette argumentet forkastet.

 

Mannen er kvinnens overformynder og et hakk over henne

I alle samfunn, stater, institusjoner, politiske partier, selskaper og organisasjoner har man en leder. Man finner aldri to ledere som har identiske posisjon eller er i samme nivå. F.eks. ser man i politiske partier at man har en leder og en nestleder.

Lederen i de ulike posisjonene tar imot råd, veiledning og ideer fra styret og medlemmene, men lederen tar som regel den endelige beslutningen dersom det viser seg å være nødvendig eller behov for det. På samme måte trenger også en familie en leder, ikke to eller tre ledere på samme nivå.

Ifølge Islam, er mannen generelt best egnet til å være lederen i familien, men dette innebærer ikke dermed at det er utelukket at en kvinne kan være leder. En mann som er uansvarlig, uerfaren og har en dårlig dømmekraft i livets gang skal ikke være en leder i familien. Her skal kvinnen lede an i familiens affærer. Den som er leder i en familie må ta hensyn til sin partner og sine barn. Lederen som er ansvarlig i huset kan ikke overkjøre familien, men skal lytte, ta imot råd og veiledning fra sin partner. Lederens posisjon i en familie er nesten den samme som vi finner hos en leder i en organisasjon, institusjon eller et politisk parti. Å være leder innebærer et stort ansvar, og Islam vil at kvinnen skal ha mindre ansvar for å ikke presse henne og legge altfor mange oppgaver på henne.

 

Kvinner må være seksuelt lydige eller vil engler forbannelse hvile over dem?

En kvinne har på lik linje som en mann sine rettigheter og forpliktelser overfor sin ektefelle, som trenger og må bli ivaretatt. Et ekteskap i islam blir gjennomført med en kontrakt mellom en kvinne og en mann. Her kan begge parter legge frem sine krav og ønsker, en kvinne i Islam er i sin fulle rett til å bestemme hvilke aktiviteter hun ønsker å delta i.

Hvis en ektemann forlanger seksuelle nytelser av sin kone, er det dermed ikke sagt hun skal eller må imøtekomme kravet hans. Dersom en kvinne er i sin menstruasjonssyklus eller er syk kan hun nekte sin mann samleie. Mannen har ikke rett å presse henne til å gjøre noe hun ikke vil, for det blir lignende voldtekt, noe som er ulovlig i Islam. Mannen kan derimot flørte med henne og de kan ha en forståelse seg i mellom om å få henne til å ha lyst på samleie. Hvis kvinnen er fastende (om det så er obligatorisk eller anbefalt faste) kan ikke kvinnen utføre seksuelle nytelser, om hun skal på hajj (pilegrimsreise) kan en kone nekte mannen å ha samleie.

Dersom en kvinne er frisk, og ikke er underlagt islamske forpliktelser men likevel velger å nekte mannen sin seksuelt samvær uten en god forklaring, er da spørsmålet; til hvilket formål ble dette ekteskapet inngått? Hvis det å stifte en familie og tilbringe livet sammen ikke var hensikten? I slike tilfeller blir dette en urett begått mot ektemannen som blir nektet samvær med sin kone. Kvinnen kan enten skille seg fra sin mann, eller velge å forbli en urettferdig person og motta det som er i samsvar behandlingen av en som er ansett som urettferdig i islam.

 

Forskning/historie om samfunn som blir styrt av religiøse prinsipper annet enn undertrykkelse og forfølgelse

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Du etterlyser bevis for at samfunn styrt av religiøse prinsipper ikke har annet enn undertrykkelse og forfølgelse. Å be motparten om å redegjøre for store deler av verdenshistorien er en merkelig måte å føre en diskusjon på. Vi sier at det under Profetens regjeringstid var frihet, rettferdighet, fred og harmoni.

Ingen ble forfulgt, ulike trosretninger ble respektert, fattigdom ble redusert og samfunnet var rettferdig. Vi ser deres godhet gjennom historien, hvor godt de behandlet andre og hvor rettferdig de var som ledere. De personene som illustrerer målestokken for et islamsk samfunn, utviklet samfunnet til det motsatte av hva du påstår.
Vi ser at de aldri startet en angrepskrig men at alle kriger i Islam var forsvarskriger. Vi ser at de ikke angrep uskyldige og at de viste nåde mot kvinner, barn, eldre og til og med dyre- og planteliv.

Av Profeten Mohammed kan vi se hvordan de diskuterte med andre religiøse grupper og til og med ateister på en respektabel måte. Disse ble ikke forfulgt. Vi klarer ikke finne noen basis for din påstand. Dersom du mener du kan vise til dette, så kan jeg gjerne svare på konkrete ting. Du trekker store linjer som er diffuse og lite konkrete. Det er vanskelig å forholde seg til.

Vi synes at det er pussig at du ber oss komme med utredninger for hvordan ting har vært gjennom historien, samtidig som vi ikke får lov til å nevne historiske faktum om undertrykkelse og forfølgelse i vestlig historie. Det er selvfølgelig ikke kun i historien at man ser undertrykkelse i «humanistiske, demokratiske og sekulære samfunn«. Vi kan vise til utallige eksempler på urettferdighet og undertrykkelse i disse landene den dag idag og disse er for deg prakteksemplar på rettferdighet. Derimot finner vi ikke urettferdighet og undertrykkelse i reelle islamske samfunn, som under Profeten Muhammeds tid.

 

Eksistensielle spørsmål, evig straff og moralitet

Religion er en samling av dogmer, trosartikler og ritualer som forklarer menneskets relasjon til seg selv, sine omgivelser og sin skaper. Islam, som en monoteistisk religion inkluderer og utfyller enhver av disse funksjonene.

Det er derimot to sentrale kjennetegn som skiller Islam fra andre verdensreligioner: prioriteringen av kjennskap og forståelse framfor tro og aksept og opphøyelsen av fornuft framfor følelser.

Ved å sette fokus på forståelse, så presiserer Islam viktigheten av refleksjon og kunnskapssøken som forutsetninger for aksept av religion. Ved å sette fornuften i sentrum for religionen, så blir mennesket utfordret til å legge bevisføring og argumenter til grunn for valg av religion. – Dette er ikke innskrenket til at Islam er en religion som egner seg for å besvare eksistensielle spørsmål, tvert imot! Hele hensikten og selve fundamentet til Islam er å besvare menneskets eksistensielle spørsmål.

For å gi en smakebit på hva Islam har å tilby: ved å tro på en skaper bak universet, så har man svaret på hvorfor det eksisterer noe framfor ingenting, hvorfor kosmos vedvarer å eksistere og hva hensikten bak eksistensen av kosmos er.

Ved å videreutvikle dette, så kan man forklare relasjonen mellom oss og skaperen ved hjelp av troen på profeti, bindeleddet som er kilden til innsikt om meningen med livet, objektive moralske sannheter og ikke minst livet etter døden.

Nå er det ikke like lett å komme et konkret motsvar til hva Mohammed til hvilke eksistensielle spørsmål Mohammed mener at Islam ikke kan svare på (ettersom han ikke nevner noen spesifikke), men tanken som ligger bak dette motsvaret er å vise hvordan eksistensielle spørsmål står i sentrum av Islam.

Mohammed spesifiserer derimot en ting, at en del av hans grunnlag for å gå vekk fra Islam er tanken om at denne Guden som muslimene omtaler er strengt talt «umoralsk» ettersom H*n straffer folk til evig tid.

Denne kritikken er en av gjengangerne når det kommer til religionskritikk, og kan tilbakevises på følgende måte:

 

Det moralfilosofiske systemet innenfor Islam kan forklares ut ifra tre pilarer.

  • Tanken om at moral og rettssystem eksisterer for å fremme/ivareta menneskets utvikling
  • At det eksisterer en kilde til objektiv moral og at denne stammer fra Allah (swt). – Videre, så får man kjennskap til denne gjennom koranen (teorien) og profet Muhammed saws (praksisen).
  • At menneskets handlinger fører til konsekvenser for deres status i etterlivet.

 

Basert på disse tre pilarene, så vil moralfilosofien i Islam være basert på at dette livet er en plattform hvor mennesket utvikler seg basert på deres handlinger. Referansepunktet og kilden til hvordan man skal handle for å utvikle seg blir gitt av Allah gjennom koranen (teorien) og profeten Muhammed (praksisen). → Resultatet av ens handlinger og hvorvidt de er i overenstemmelse med den objektive moralen vil være avgjørende for statusen man tilegner seg i etterlivet. Man vil altså belønnes dersom man handlet godt, og man vil straffes dersom man handlet dårlig.

Belønningen er evig ettersom det er verdien av gode handlinger, imens varigheten av straffen vil sees relativt til alvorlighetsgraden og omstendighetene rundt ens handlinger. – En person som ikke hadde kjennskap til Islam, men som handlet dårlig vil ikke straffes for dette, men kun en person som er velvitende om sannheten vil bli straffet for å ikke følge den.

Det eneste som derimot gjenstår er spørsmålet om evig straff.

Evig tid i ilden er kun forbeholdt de verste og mest grusomme personer som velvitende om konsekvensene av sine valg, velger å handle slik de gjør.
Et spørsmål man kan stille seg er følgende: hvorfor evig straff for en handling som er begrenset i tid og rom? Fordi de mest alvorlige handlinger er de handlinger som har konsekvenser som strekker seg langt utover enkeltindividet som utfører handlingen (om dette påvirker andre mennesker og/eller naturen blir sett på som like alvorlig).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Denne måten å tenke på moral bekreftes i følgende vers:

Quran 17:15: “Whoever is guided is only guided for [the benefit of] his soul. And whoever errs only errs against it. And no bearer of burdens will bear the burden of another. And never would We punish until We sent a messenger.”

At mennesket sanksjoneres ut ifra deres handlinger basert på et juridisk og moralsk system er hverken fremmed for sekulære eller religiøse ideologier, så hvorfor Muhammed finner denne tanken «umoralsk» er forunderlig. – I tillegg til dette, så skylder Mohammed en forklaring på hvilket grunnlag han baserer dommen om at det er «umoralsk» på ettersom moralitet forblir subjektivt og relativt med mindre man begrunner det i noe objektivt. Det nærmeste han kommer en forklaring er at «samvittigheten» hans dikterer at han ikke kan tro på tanken om paradis og helvete.

Hva slags moralsk tyngde skal vi tilskrive samvittighet? Hvem sin samvittighet skal vi vektlegge når vi evaluerer moralske doktriner? Kan i det hele tatt samvittighet være et grunnlag for et moralsk system?

Enhver av disse spørsmålene har svar som peker i retning av at samvittighet er utilstrekkelig som et fundament for et moralsk system og en målestokk for moralske dommer grunnet dens subjektivitet og kontekstsavhengighet.

Dette etterlater Mohammed med et valg hvor det står mellom «min samvittighet» og «din samvittighet», uten mulighet for å tilskrive noen av disse noen mer tyngde enn den andre utenom å relatere dem til noe utenfor dem selv. → Hvorvidt dette teller som et argument mot Islam som en premissleverandør for moralske sannheter avhenger av om man mener at ens personlige meninger skal vektlegges som målestokker for moral, noe som svekker framfor styrker Mohammeds posisjon ettersom han (hittil) ikke har gitt en grunn til hvorfor hans personlige mening veier tyngre enn noen andres.

Jeg tilbyr gjerne å møte Mohammed Rah på en kopp kaffe for å bli bedre kjent og eventuelt svare på andre misoppfatninger eller spørsmål han har vedrørende Islam. Dette gjelder likeså andre frafalne eller Islam-kritikere.

 

Skrevet av Thomas Haile

DU VIL OGSÅ LIKE

Slider 0 Comments

Kvinnefrigjøring gjennom hijab

Et bidrag til hijabdebatten på World Hijab Day 1. februar   Kvinnes frigjøring har vært et omdiskutert tema opp gjennom historien. Man har gjennom årene ønsket å finne ut hvordan

Kronikker 0 Comments

Pressemelding: Terroren i Paris og Beirut

ILM – Islams Lære & Metode tar sterk avstand fra terrorhandlingene som fant sted i Paris i går kveld (13.11.15). ILM fordømmer på det sterkeste terroristenes brutale handlinger som så

Kronikker 0 Comments

Sjeik Google

Original artikkel: http://www.dagbladet.no/2014/10/18/kultur/meninger/kronikk/radikalisering/internett/35777763/ 18.10.14 Muslimske ungdommer er som alle andre ungdommer – de er på sosiale medier. Norske imamer må sette seg bak PC-skjermen for å komme i kontakt med

0 Kommentar

Ingen Kommentarer Enda!

Du kan være første til å kommentere dette innlegget!